Huff, hvor var nå fjernkontrollen? Han fikk slått av tv og gikk mot soveværelsesdøren, med et håp om at Tullemor hadde lagt seg. Hun hadde det, men lå og leste. «Så du fotball?» spurte hun «Det bråkte veldig, så jeg trodde nok det. Fotball er dumt. Kommer du og legger deg?
Det gjorde han og hun strakte ut hånden og rørte ved hans: «Du må ikke bli surrete og syk for meg. Hva vil du ha til middag i morgen? Jeg handler, etter jobb, denne gangen. God natt og sove godt.» Hun la seg til rette og mumlet ned i puten: «Også glemme Paris, da gitt». Og snart etter sov hun.
Men han stirret i taket og undret seg. Var det han som tok feil?
Neste morgen våknet han av at det tasset på badet. Han undret seg, så tidlig? For det var da søndag i dag? Og på søndag tok de det alltid med ro. Ingen hast med å komme seg opp eller på jobb. Nå kom hun ut. Ferdig påkledd, klar for dagen. Hun smilte og sa: «Du tar det svært så rolig i dag, er du ikke bra? Vil du at jeg skal åpne vinduet litt mer? Så du får puste bedre?» Hun gikk mot vinduet, men hun trakk ikke fra gardinene. Satte vinduet på gløtt og nynnet for seg selv. Huff det irriterte ham, denne nynningen. Hun var ingen stor sanger, det hadde han da visst sagt fra om før! Og tar det rolig? Det var da søndag, for pokker.
Men huske Paris, kunne han ikke.
.jpg)
.jpg)
